D/S Elfrida

Historien starter i Flensburg i 1926. Skipet ble bygget av Flensburger Shiffbau-Gesellschaft og var på 2600 t.dw. Det ble levert i august og fikk navnet "Ilse L.M. Russ" for rederiet Schiffahrt & Assekuranz-Ges. E.Russ & Co, Hamburg.

Dette er trolig en laste-tegning som viser kapasitet og inndeling av lasterommene, men den viser også formen på skipet.

Tegning fra Rolf Lothe, Roan. Tegner ukjent

Byggeår 1926
Eier:
Schiffahrt & Assekuranz-Ges.
Ernst Russ & Co
Navn:
Ilse L.M.Russ

1945
Eier:
Overtatt av Min. of Transport
London, UK.
Navn:
Empire Conqueror

1946
Eier:
Overtatt av Norske stat, Oslo
Navn:
Ekornes

1947
Eier:
Solgt til Tetlies Rederi A/S
Navn:
Elfrida

 1959
Forlist, posisjon:

58,09 N, 03,03 Ø

Foto: ukjent

Etter avgang fra Arkhangelsk, fullastet og på vei mot København skal det ha oppstått en en situasjon som det i ettertid er noe usikkerhet omkring. Skipet skal ha berørt grunnen i et trangt sund. Imidlertid skal det ikke ha vært særlig alvorlig, de tar ikke inn vann og skipet fortsetter for egen maskin etterpå og det ser ikke ut til å ha fått skader. Kapteinen skriver et brev til rederiet som losen senere får med seg i land og postlegger i Lødingen. Det er uvisst for meg om brevet inneholder opplysninger om grunnberøringen eller om det har annet innhold.

Grunnberøringen.
Olav Harry Vada var førstereisgutt i to år, han er nå pensjonert lærer men stiftet bekjentskap med D/S Elfrida da han selv var ombord på besøk i 1959. I januar 2019 var han så vennlig å kontakte meg og fortelle om sitt forhold til skipet, og om alt arbeid han har lagt ned for å samle informasjon om Elfrida. Han har også sendt meg en hel del av stoffet han har samlet, blant annet om grunnberøringen i Arhangelsk:

«Elfrida» berørte grunnen i kanalen like etter avgangen fra Arkhangelsk den 22. november, opplyser skipsreder Bjarne Tetlie under en samtale med Adresseavisen i går kveld (avisartikkel etter forliset). Etter den skriftlige rapport som ble sendt rederiet fra kapteinen da skipet var innom Honningsvåg for bunkring fem dager senere så var det ingen alvorlig affære. Det ble ikke konstatert noen lekkasje og skipet var tett også ved anløpet av Lødingen, hvor losen ble satt i land.

Under sjøforklaringen etter forliset dukker dette spørsmålet opp igjen - kan skipet allikevel ha fått skader i bunnen, noe som har forårsaket lekkasjen de forteller om fra D/S Elfrida 8.november?

"Med hensyn til at skipet kunne gått innenskjærs så er det kapteinen som avgjør den ting", sier skipsreder Tetlie. Noe ønske fra rederiets side om å spare losutgiftene er ikke blitt uttalt. Været var bra da skipet gikk fra Lødingen, og orkanen kom først seks dager senere. Kapteinen har sikkert ikke tatt noen risiko når det gjelder skip og mannskap, og når det gikk så sørgelig som det gjorde skyldes det utelukkende et sammentreff av ulykkelige omstendigheter," sier skipsreder Tetlie.

Brooklyn, New York. Et sted mange sjøfolk kjenner godt, det har vært en viktig havneby og av samme grunn har Den norske sjømannskirken eksistert der helt siden 1878. 

I 1927 flytter de til nytt større bygg og ansetter for første gang en "husmor" som skal ta seg av de hverdagslige oppgavene i den nye kirken på 33 First Place, steke vafler, ordne innkjøp, ta seg av de norske avisene, holde orden på "leseværelset", snakke med sjøfolkene som kommer på besøk og hjelpe dem med post og andre praktiske gjøremål som å skaffe nye klær og kontakte familie.

Snart blir denne kvinnen kjent som alle sjøfolk sin "Tante Klara", hun høster anerkjennelse ikke minst for sin betydning på Sjømannskirken i Brooklyn under andre verdenskrig. Klara Breivik tildeles i 1948 St. Olavs orden for sitt arbeid og innsats og hun får Kongens fortjenestemedalje i gull i 1962. Etter at hun blir pensjonist utnevnes hun til æresmedlem av Norges krigsseilerforening.

På dette bildet står hun smilende og glad på flyplassen Idlewild i New York våren 1959 for å ta avskjed med en kjent og kjær sjømann som har vært på besøk. Det er hennes egen bror, Nikolaus Breivik-Rød. Han har mange ganger vært på besøk hos henne på "Kjærka", også under krigen. Nå skal han tilbake til Norge og snart mønstrer han på nytt skip, det heter D/S Elfrida. Lite vet de to om hva som skal komme senere på året. Klara Breivik har ikke sin egen familie i New York, og hun skal snart miste en av sine kjæreste fra hjemstedet i Fana. Det er siste gang de møtes.

En annen søster heter Ragna, hun er kunstner og hjemme i Bergen vever hun store tepper etter tegninger av Gerhard Munthe. Hun er den eneste billedveversken som Munthe har gitt lov til å veve hans fantasifulle og kjente tegninger, hun inviteres med teppene sine til verdensutstillingen i New York i 1939. Der får hun også møte sin søster Klara.

Hjemme i sitt atelier i Håkonsgaten i Bergen, vever hun i mange år på teppene fra eventyret om "Åsmund Frægdagjeva", en serie på 11 motiver som blir hennes livsverk.

 Da ulykken treffer hennes bror ombord i Elfrida i 1959 blir hun sjokkert som alle andre med familie ombord. Hun bestemmer seg for å lage et minne om han og de andre som forsvant på havet og vever teppet "Du sigla må, engelen sette kruna på" etter tegning av kunstneren Gerhard Munthe, han skal i følge min eldre bror ha laget denne tegningen etter oppfordring av Ragna. Hun ber Sjømannsmisjonen om lov til å gi det som gave til sjømannskirken i København, som var skipets ankomsthavn. De takker ja og på veggen inne i kirken henger teppet den dag i dag. 

Du kan selv besøke kirken og se det eneste offisielle minnesmerket etter de omkomne fra D/S Elfrida.

"Du sigla må, Engelen sette kruna på"
Ragna Breivik, 1960

Ragna Breivik sine tepper om Åsmund Frægdagjeva henger på Hordamuseet i Bergen der mange av hennes andre arbeider også er lagret. Hun har også to tepper hengende i Fana kirke og noen få er i privat eie.

Kapteinen har alltid øverste ansvar for skipet og alt som skjer ombord, han skal sørge for at alle regler følges, at skipet er sjødyktig og at mannskapet er skikket til å utføre oppdraget. Han handler imidlertid alltid på ordre fra rederiet, eieren og er underlagt deres beslutninger.

Etter forliset ble det reist kritikk mot kapteinen fra flere hold. Noen mente han hadde forhyrningsforbud av helsemessige årsaker og derfor var uskikket, men at han hadde lurt systemet slik at utreiseforbudet ikke kom frem i de offentlige papirene. 

Noen hevdet at skipet gikk på grunn i et sund nær Arkangelsk og at kapteinen etterpå ikke lot skipet undersøke for å se om det hadde fått skade. Denne hendelsen omtales nærmere i avsnitt "På grunn" og "Sjøforklaringen"

Forhyrningsforbudet.
Dette avsnittet er sendt meg fra tidligere sjømann, Olav Harry Vada og skal være utdrag fra sjøforklaringen, sammen med hans kommentarer:

Syk kaptein til rors om bord i «Elfrida», han hadde forhyringsforbud av helsegrunner.

Det var en navneforveksling som gjorde at «Elfrida»s fører, Nikolaus Rød – Breivik, fikk sin legeattest godtatt uten videre da han fremstilte seg ved sjømannskontoret i Trondheim for å bli ført opp på «Elfrida»s mannskapsliste som fører, gikk det fram av forklaringen til sjømannskontorets bestyrer, Harris Gregersen, under sjøforklaringen i går i anledning «Elfrida»s forlis.

Bestyrer Gregersen opplyste at Handels- og Sipsdirektoratet hadde spurt om det forelå gyldig legeerklæring da Rød-Breivik ble forhyrt som fører på «Elfrida» i oktober 1959.

Uttalelsen fra legekontoret for sjømenn i Oslo i mai 1959 gikk ut på at Røed-Breivik inntil videre ikke måtte ta arbeid til sjøs. Hvis det skulle bli tale om ny utmønstring av sjømannen, måtte sjømannslegen som fikk skipsføreren til undersøkelse, sette seg i forbindelse med legekontoret for sjømenn i Oslo i anledning de medisinske data.

Bestyrer Gregersen refererte så svarbrevet fra departementet der det sto at da sjømannen fremstilte seg ved sjømannskontoret for å bli påført «Elfrida»s mannskapsliste , viste han legeattest fra godkjent sjømannslege datert 13. oktober 1959. Årsaken til at sjømannskontoret lot denne legeattesten passere, var at det forelå en navneforveksling, idet den var påført navnet Nicolai Breivik-Røed.

Denne opplysningen ble betraktet som sensasjonell. Skipsinspektør Johannessen spurte om hvordan «Elfrida»s fører Breivik-Røed kunne bli forhyrt som skipsfører, enda det var sendt ut sirkulære om at han var syk og var nektet å ta hyre på noe skip.

Bestyrer Gregersen tok opp det røde kort angående kaptein Røed. Det vitner om at kapteinen var nektet å ta stilling til sjøs. Når kapteinen likevel fikk hyre, skyldes det en navneforveksling idet kapteinens navn var oppgitt som Rød-Breivik den ene gang og Breivik-Rød neste gang.

Forhyringsnektelse av helsegrunner – og navneforveksling

I den skriftlige forespørsel fra Handels – og Skipsfartsdepartementet i forbindelse med føreren av «Elfrida», Nicolais Rød – Breivik heter det:

«I brev av 20. mai 1959 til Arbeidsdirektoratet meddelte en at ovennevnte skipsfører etter foreliggende uttalelse fra legekontoret for sjømenn i Oslo av helsehensyn inntil videre ikke må ta arbeid til sjøs. En gjorde samtidig oppmerksom på at såfremt det skulle bli spørsmål om ny utmønstring av sjømannen måtte den sjømannslæge som fikk skipsføreren til undersøkelse anmodes om å sette seg i forbindelse med lægekontoret for sjømenn i Oslo angående de medisinske data. Meldingen ble sirkulert av Arbeidsdirektoratet i begynnelsen av juni 1959.

En er nå blitt kjent med at sjømannen er blitt forhyrt som fører av «Elfrida» i oktober 1959, og at han var fører av skipet ved forliset. Ifølge sentralregisteret for sjømenn skal sjømannens papirer være forevist det ærede sjømannskontor den 15. oktober 1959. I den anledning tillater en seg å be opplyst hvorvidt det ved anledningen forelå gyldig helseerklæring, og i så fall hvilken sjømannslege det var som undersøkte sjømannen samt om vedkommende læge ble gjort oppmerksom på de ovennevnte forhold».

Dette brevet er datert 16/2 1960.

Videre refererte bestyrer Gregersen et svarbrev til departementet, hvori det heter; «Da sjømannen fremstilte seg her for å bli påført «Elfrida»s mannskapsliste som fører foreviste han lægeattest fra godkjent sjømannslæge datert 13/10 1959. Årsaken til at sjømannskontoret har latt denne lægeattesten passere er at det foreligger en navneforveksling. Sjømannens papirer lød på Nikolaus Breivik-Rød. Ettersom Rød i dette tilfelle ble ansett som hovednavn ble ingen oppsjekking foretatt for mellomnavnet Breivik. Da lægeundersøkelsen er foretatt i Bergen er det vanskelig herfra å bringe på det rene om sjømannslægen kjente til at det forelå forhyringsnektelse på grunn av sjømannens helse».

Hvorfor skal kapteinen ha hatt utreiseforbud?
Dette avsnitt er skrevet av redaktøren, Kåre Breivik:

Nikolaus var krigsseiler og seilte utallige ganger over Atlanterhavet under krigen, både i konvoi og som "Independent ship".  Flere av konvoiene han seilte i over Atlanterhavet ble angrepet av tyske ubåter noe som resulterte i ødleggelse, død og store tap av skip og mannskaper. 

I februar 1943 seilte S/S Ravnefjell ut fra New York i konvoyen SC121 med 51 skip, kurs for Liverpool. Dette ble en av de verste overfatene under krigen med 16 senkede skip. M/S Melantic i kolonnen like foran Nikolaus sitt skip i konvoien blir torpedert og eksploderer i et inferno, sjøfolk og brennede vrakrester i sjøen langs med skutesiden på Nico sitt skip som ikke hadde lov til å stoppe og hjelpe. Slike opplevelser tok nervene på mang en solid sjømann fra sivile handelsskip.

Det var en kjennnsgjerning for familien at Nico hadde problemer med nervene etter krigen, som så mange andre av de norske sivile "uteseilerne". Forfatter Jon Michelet beskriver også dette inngående i de 6 fantastiske bøkene sine om krigsseilerne i serien om "Skogsmatrosen, en sjøens helt". 

Traumer etter krigen

Nikolaus måtte etterhvert trolig få behandling for nervene sine etter traumene på havet under krigen, slik utallige andre sjøfolk måtte. I 1958 var han sykemeldt av magesår. I en dagbok han har etterlatt seg skriver han om smertene i magen, og etter noen måneders hvile på land, at "...jeg har nå god fremgang og føler meg meget bedre". I mai 1958 skriver han i boken at han er klar for å dra ut igjen på jobb.

I 1959 var han kaptein på skipet D/S Mars som fraktet tørrlast. I mars lå skipet i New York og 14.3. ble han beordret å mønstre av og gå i land av sjefslegen ved det norske helsekontor i New York som skriver:
"Jeg finner at De må iland omgående for at De ikke skal få et totalt sammenbrudd med irreparerbare følger".

Det fremkommer i "Notat til departemenstråden 4.4.60 fra "L" ved 1.sjømannskontor". 

Dette er hard kost for oss etterlatte, men forklaringen er enkel; dette var resultatet av krigens belastninger og at sjøfolk som han måtte fortsette å jobbe fordi de ble fratatt erstatningen de hadde krav på, av den norske regjeringen. 

Disse opplysningene ble kjent i sjøforklaringen, men beklageligvis har ikke alle etterlatte hatt kunnskap om dette for mange stilte i etterkant spørsmål om kapteinens evner til å føre skipet. Imidlertid fremgår det også av sjøforklaringen at kapteinens avgjørelser under seilasen ikke hadde noe å si for selve forliset.

Skipsfører Nikolaus Breivik-Rød ble i London 28.april 1944 tildelt H.M. Kong Haakon's Krigsmedaljen for sin innsats på havet under krigen.

Hjemme

Nikolaus var født i 1902 på Rød i Fana, han hadde ni søsken, faren var kystlos Lasse Lassesen Bredvig. Da han ble døpt fikk han navnet Nikolaus Bredvik. På den tiden var det ikke uvanlig også å ta stedsnavnet inn i navnet sitt senere, det gjorde både Nikolaus, søsteren hans Lydia og broren Sakkarias. Han endret navnet sitt til Nikolaus Breivik-Rød. Dette brukte han under sjømannsutdannelsen og senere i livet. 

Jeg kjenner ikke til hvordan navnet på sjøfolk ble ført i de ulike registre, men det er en kjent sak at noen steder fører man fornavnet først og så etternavnet. I noen andre registre var det kanskje motsatt, etternavn først og så fornavn. Hvordan fører man da kapteinens navn med etternavnet først? Er det Rød-Breivik? Eller Breivik-Rød? Dersom etternavnet hans er byttet om i et eller annet register kan det tenkes at dette har fremkommet som "mistenkelig" og skapt tvil om kapteinens motiver. Med min kjennskap til han og familien for øvrig og den moral som rådet, så kan jeg ikke med min beste vilje forstå at han ville føre noen bak lyset ved å endre sitt opprinnelige navn. Mistanken mot ham om "navneforveksling" kan like gjerne bero på unøyaktighet i Sjømannskontorets registre. Det anføres i sjøforklaringen (forrige avsnitt) følgende:  

"Årsaken til at sjømannskontoret har latt denne lægeattesten passere er at det foreligger en navneforveksling. Sjømannens papirer lød på Nikolaus Breivik-Rød. Ettersom Rød i dette tilfelle ble ansett som hovednavn ble ingen oppsjekking foretatt for mellomnavnet Breivik."

Denne måten å skrive navnet sitt på hadde altså kapteinen alltid gjort, det kan da oppfattes som at det her er Sjømannskontoret som har gjort feil, ikke kapteinen. Under alle omstendigheter ville det vært en stor sjanse å ta dersom han bevisst prøvde å føre Sjømannskontoret bak lyset ved å oppgi navnet feil. Han kunne i verste fall blitt fratatt sertifikatene sine. Sjømannslege i Bergen Børge Husebø, som kjente kapteinens historie, undersøkte Nico før forhyrningen og gav ham gyldig helseattest. Kapteinen fulgte dermed reglene og kunne ta jobben som skipsfører på D/S Elfrida i oktober 1959.

På denne siden ønsker jeg å fortelle om sjøfolkene og deres familier og venner. Dersom du er i slekt med noen av de som omkom vil jeg svært gjerne at du tar kontakt og forteller din historie, det kan være lite eller mye, alt er kjærkomment. Hvem var de? Hvor bodde de? Hvilken bakgrunn hadde de? Foreldre, søsken, venner, nevøer og nieser? Har du bilder fra hjemsted eller av familie er selvsagt svært kjærkomment.
Henvendelser og fortellinger jeg får om sjøfolkene vil komme her og oppdateres etterhvert.
Ved å fortelle deres historier kan vi hedre og minnes alle som forsvant med D/S Elfrida.

Fyrbøter Alf Andersen
Familie: Min oldefar Alf Andersen 60 år, var fyrbøter på Elfrida, dette var det siste bildet som ble tatt av han før han dro.
Mvh. Christer Gerhard Carlson

Dekksgutt Torleif Kristian Sætran
Familie: Jeg er Thorleif Kristian Sætran’s søster. Bor i Trondheim. Husker at losen fikk med brev hjem til oss. Vi leste da at «Elfrida» hadde grunnstøtt tidligere. Det er sårt og vondt å tenke tilbake på denne tida.
Mvh. Liv Holmquist Langnes

Maskinist Peter Rød
Familie: Anny Rød (kone, død), Peter (sønn) og Åse F. (datter) Rød, ektemann Harald M. Rødahl
Fire barnebarn pr. januar 2020
Mvh. Peter Magne Rødahl

Jungmann Rolf Margido Størseth
Familie: Rolf margido Størseth som var ombord på Elfrida da hun gikk ned, var min onkel, min mors bror.
Mvh. Aina Olasussen, niese.

Maskinsjef Fridtjof Stokke
Familie: Maskinsjefen ombord var min onkel. Han var bror til min far, Bjarne Stokke, som var kontorsjef i rederiet Tetlie og som måtte finne seg annet arbeid da rederiet opphørte etter forliset i 59. Forliset skjedde på min konfimasjonsdag 8.12. Hele familien var samlet hjemme hos oss i selskap.
Hilsen Ragnhild Brækken, niese.

2. styrmann Nils Wisth
Familie: Jeg og min bror Terje er sønner av 2 styrmann Nils Wisth, vår mor døde i 2018. Vi var henholdsvis 3,5 og 1,5 år gamle da forliset skjedde. Mor og far holdt på med bygging av hus og han tok en ekstratur da dette skjedde. Fars søster Thyra Schjetne, er fremdeles i live.
Mvh. Tore Wisth

Fyrbøter Alf Andersen
Nabo: Jeg var bare 12 år den gang, men husker forliset siden en nabo Alf Andersen var ombord. Han etterlot seg en datter Arna Hernes som bor i Oslo og to barnebarn født etter forliset.
Olaf Vedul

Kokk Oskar Valvåg
Familie: Min mor Agnes Marie Holthe, født Valvåg fra Garten er datter av Oskar Valvåg. Hun vet ganske mye om forliset.
Svein Holthe, Levanger.

Dekksgutt Arne Hilbert Berg
Familie: Jeg er niesen, datter av bror til Arne Hilbert Berg som gikk ned med Elfrida. Jeg er 58 år så jeg husker ikke forliset, men det ble jo snakket en del om det da jeg var barn. Min bestemor gikk nok hele tiden og håpet at Arne Hilbert skulle komme tilbake i og med at han aldri ble funnet. En annen ting er at jeg er oppkalt etter Arne Hilbert. Han hadde bursdag 17. Juli og jeg ble født 17. Juli 1961. Husker også at når det ble tatt bilder ved juletider var alltid bilde av Arne Hilbert med på fotoet. Hver 17. Mai ble det lagt ned krans ved minnesteinen på kirkegården i Malm. Arne Hilbert hadde 4 eldre brødre, de er alle døde i dag og det er også foreldrene.
Vennlig hilsen Arnhild Berg Hellem

Kaptein Nikolaus Breivik-Rød
Familie: Jeg og min bror Anders er de siste fra 2.generasjon etter kapteinen, som var ugift. Også andre i familien var knyttet til sjøen. Eldste bror Sakkarias Lassesen-Rød, dro til sjøs som 17 åring i juni 1911 med et Amerika-skip, han kom aldri hjem igjen. Lillebroren Lyder ble sjømann og seilte i mange år som los på "Hurtigruten" etter krigen til han gikk av med pesnjon. Den yngste broren Knut tok utdannelse som skipsingeniør og arbeidet hele sitt voksne liv i rederiet Odfjell AS i Bergen med ansvar for konstruksjon, bygging og kontroll av skip i verdens største gasstank-rederi.
Kåre Breivik, nevø.

Nikolaus på 1950-tallet